Kirurgi
Noen dyreeiere er engstelige for å la sitt kjæledyr operere, og dette har vi selvsagt forståelse for. Som dyreeier kan du imidlertid alltid være trygg på at vi holder en høy faglig standard og tilegner oss den nyeste viten innen anestesi og kirurgi.
Vi utfører de fleste operasjoner innen bløtvevs- og knokkelkirurgi. Den aller vanligste operasjonen er kastrasjon av katt, både hannkatt og hunnkatt. Nøtterøy dyreklinikk er henvisningsklinikk for andre dyrleger i området, og i særlig grad gjelder dette pasienter til beinkirurgi. En slik tillit er forpliktende, og dette fordrer en kontinuerlig faglig og utstyrsmessig oppdatering.
Før vi påbegynner en operasjon gjennomgår pasienten en grundig klinisk undersøkelse. Som et ledd i denne utredningen tilbys eieren en preanestesi-blodprøve. Her vil man kunne avdekke spesielle tilstander som nyre- og leversykdommer eller skjulte infeksjoner som krever særlig årvåkenhet under narkosen. På bakgrunn av den fysiske undersøkelsen og blodanalysen har vi derved mulighet til å tilpasse anestesien til akkurat ditt dyrs behov. Selv om disse testene ikke eliminerer sjansene for at det kan tilstøte komplikasjoner, reduserer man risiko betraktelig - både under og etter anestesi. Dertil kan blodprøven avdekke tilstander som vil kunne kreve medisinsk behandling i fremtiden. Be om blodprøve før dyret ditt skal opereres!
Videre ønsker vi å røntgenfotografere lungene på alle kreftpasientene som skal opereres. Årsaken er at mange krefttyper sprer seg først til lungene, og en eventuell spredning vil ha avgjørende betydning for prognosen.
Under forberedelsen til kirurgi barberer vi operasjonsfeltet. Noen eiere påpeker omfanget av dette, men det er viktig å være klar over at dette blir gjort for å hindre infeksjoner i ettertid. Pelsen må vike for å sikre at hår og smuss ikke havner i såret og gir innfallsport for bakterier.
Vi legger alltid inn et venekateter i det ene frambeinet, og dette sikrer tilgang til en blodåre for hurtig intravenøs medisinering; blant annet smertestillende. Videre gir venekateteret mulighet for væsketerapi under og og etter operasjonen, noe som opprettholder blodtrykket og hindrer sjokkutvikling.
Både under og etter operasjonen overvåker vi pasienten nøye. Dette gjøres både manuelt og ved hjelp av avansert overvåkningsutstyr. Se egen artikkel.
Man bruker vanligvis en kombinasjon av flere ulike typer anestesimidler som skal virke både beroligende og smertestillende. Under selve operasjonen får de fleste pasientene gassnarkose som innåndes. I dag benytter man som regel Sevofluran, oksygen og lystgass under såkalt inhalasjonsanestesi.
Etter operasjonen er det viktig at pasientene passes på, og dyrepleierne våre tar seg godt av disse dyrene. Når de våkner vil de fleste få tilbud om å tusle ut og strekke på beina og tisse litt, og før vi sender dem hjem vil de også få litt ekstra energirik mat - således sørger vi for at restitusjonen skal gå raskere.
På hjemreisedagen er det viktig at pasienten får ro. Vil hunden eller katten ha mat skal man gi små porsjoner og eventuelt øke antall tildelinger.
Dagen etter operasjonen er det ikke lenger noe "kjære mor"; vi anbefaler at de aller fleste kommer seg på beina og får seg en liten tur. Det er også viktig at dyret begynner å ta til seg mat, og helst i form av en energirik diett.
Vanligvis tar vi stingene etter 10-14 dager.
For enkelte større inngrep, som f.eks. leddoperasjoner, tilrår vi et rehabiliteringsprogram.
Er det noe dere lurer på i forbindelse med operasjonen eller etter at dere har fått pasienten hjem er det bare å spørre - vi er her for dere.
Vi utfører de fleste operasjoner innen bløtvevs- og knokkelkirurgi. Den aller vanligste operasjonen er kastrasjon av katt, både hannkatt og hunnkatt. Nøtterøy dyreklinikk er henvisningsklinikk for andre dyrleger i området, og i særlig grad gjelder dette pasienter til beinkirurgi. En slik tillit er forpliktende, og dette fordrer en kontinuerlig faglig og utstyrsmessig oppdatering.
Før vi påbegynner en operasjon gjennomgår pasienten en grundig klinisk undersøkelse. Som et ledd i denne utredningen tilbys eieren en preanestesi-blodprøve. Her vil man kunne avdekke spesielle tilstander som nyre- og leversykdommer eller skjulte infeksjoner som krever særlig årvåkenhet under narkosen. På bakgrunn av den fysiske undersøkelsen og blodanalysen har vi derved mulighet til å tilpasse anestesien til akkurat ditt dyrs behov. Selv om disse testene ikke eliminerer sjansene for at det kan tilstøte komplikasjoner, reduserer man risiko betraktelig - både under og etter anestesi. Dertil kan blodprøven avdekke tilstander som vil kunne kreve medisinsk behandling i fremtiden. Be om blodprøve før dyret ditt skal opereres!
Videre ønsker vi å røntgenfotografere lungene på alle kreftpasientene som skal opereres. Årsaken er at mange krefttyper sprer seg først til lungene, og en eventuell spredning vil ha avgjørende betydning for prognosen.
Under forberedelsen til kirurgi barberer vi operasjonsfeltet. Noen eiere påpeker omfanget av dette, men det er viktig å være klar over at dette blir gjort for å hindre infeksjoner i ettertid. Pelsen må vike for å sikre at hår og smuss ikke havner i såret og gir innfallsport for bakterier.
Vi legger alltid inn et venekateter i det ene frambeinet, og dette sikrer tilgang til en blodåre for hurtig intravenøs medisinering; blant annet smertestillende. Videre gir venekateteret mulighet for væsketerapi under og og etter operasjonen, noe som opprettholder blodtrykket og hindrer sjokkutvikling.
Både under og etter operasjonen overvåker vi pasienten nøye. Dette gjøres både manuelt og ved hjelp av avansert overvåkningsutstyr. Se egen artikkel.
Man bruker vanligvis en kombinasjon av flere ulike typer anestesimidler som skal virke både beroligende og smertestillende. Under selve operasjonen får de fleste pasientene gassnarkose som innåndes. I dag benytter man som regel Sevofluran, oksygen og lystgass under såkalt inhalasjonsanestesi.
Etter operasjonen er det viktig at pasientene passes på, og dyrepleierne våre tar seg godt av disse dyrene. Når de våkner vil de fleste få tilbud om å tusle ut og strekke på beina og tisse litt, og før vi sender dem hjem vil de også få litt ekstra energirik mat - således sørger vi for at restitusjonen skal gå raskere.
På hjemreisedagen er det viktig at pasienten får ro. Vil hunden eller katten ha mat skal man gi små porsjoner og eventuelt øke antall tildelinger.
Dagen etter operasjonen er det ikke lenger noe "kjære mor"; vi anbefaler at de aller fleste kommer seg på beina og får seg en liten tur. Det er også viktig at dyret begynner å ta til seg mat, og helst i form av en energirik diett.
Vanligvis tar vi stingene etter 10-14 dager.
For enkelte større inngrep, som f.eks. leddoperasjoner, tilrår vi et rehabiliteringsprogram.
Er det noe dere lurer på i forbindelse med operasjonen eller etter at dere har fått pasienten hjem er det bare å spørre - vi er her for dere.
